Moss 2020 jubileum

MOSS 2020 Byjubileum

Støttet av Moss2020 jubileumskomitè og Hoègh Eiendom

Gatekunstprosjekt fra CFSN til Moss og Rygge

Laget av TB Inspiration

Om prosjektet:

CFSN jobbet med gatekunstprosjektet til Moss 300 års jubileum og kommunesammenslåing i 2019.

Prosjektets sponsorer er Hòegh Eiendom og Moss2020 jubilumskomitè


Teknikken består av håndkuttede stenciler som er utført med spraybokser og veggmaling.

Prosjektet har tatt 400 timer fra konseptutvikling til ferdig gjennomføring

Sted: Værlegata 12, Moss

Tema: Sammenslåingen mellom Moss og Rygge

Sted: M:6 Verket

Tema: Historiske motiv og kulturell utvikling på verket

" Moss & Rygge sammenslåing 1/2 "

Symbolikk:

- 2 barn som leker sammen i et tog. Barnet til venstre leker med et tog som symboliserer BaneNor som skal bygge ny togstasjon i Moss. Barnet til høyre holder et fly som symboliserer Moss lufthavn. 

- I vognene ser man motiver av militæret.

Fra stasjonen i Rygge opererer blant annet 339 skvadronen med Bell 412SP-helikoptera sine og ei eining frå 330-skvadronen flyg òg ut frå Rygge med Sea King redningshelikopter

- En gravemaskin graver murstein og hus som symboliserer Nyquist byen som ble revet i 2019. Bak Gravemaskinen er det lagt inn løvetann som viser til en ny start og at noe  nytt kommer til å blomstre i bydelen i fremtiden.


Fargebruken i begge veggene er sentrert rundt rødt, gult og grønt for å bruke dem samme fargene som kommunevåpnene til Moss og Rygge kommune

"Moss og Rygge sammenslåing 2/2"

Symbolikk:

- Barn t.v  med byggehjelm symboliserer byggingen som skal skje i fremtiden i Nye Moss kommune.

- 2 barn t.h sitter foran et kart som symboliserer planleggingen begge kommunene må gjennom og sammarbeide for fremtiden.

- En mossekråke og en hestespore er plassert inni 2 byggeklosser.

- Kommunenavnet, Moss, er bygd opp under byggeklosser som viser til en den aktuelle byggingen for fremtidens byutviklingen og kulturelle liv. 

- En gressflate med traktor og bønder representerer  Rygge 

som en viktig jordbrukskommun, med særlig vekt på dyrking av korn, poteter og grønnsaker.


"Historien møter fremtiden"


Nedre del fra venstre:

Bilde 1: Sjøhuggen vinteren 1956

Bilde 2: ( Øvre del) Mossefossen med Konvensjonsgården

Bilde 3: (Nedre del) Mossefossen med trevirke

Bilde 4: Arbeidre fra kokeriet i cellulosefabrikken

Bilde 5: Arbeiderbilde fra papirfabrikken 1909


Øvre del fra venstre og midtre del:

- Dansetema med tanke på Verket Scene og den kulturelle blomstringen som er under utvikling og fremvekst i Moss.

Sommerfuglene symboliserer sammenslåingen mellom Moss og Rygge med kjente farger fra kommunevåpnene


Høyre side øvre del:

Elefanter for å symbolisere logoen Peterson og Søn hadde til fabrikken i Moss.

Sjøhuggen 1965

Mossefossen med Konvensjonsgården

Moss Jernverks administrasjonsbygning, den såkalte Konvensjonsgården, er kjent for at den ble benyttet for å forhandle frem Mossekonvensjonen i 1814.
Den 17. mai 1814 ble grunnloven vedtatt og Christian Frederik ble valgt til norsk konge.

Konvensjonen sikret grunnloven fra Eidsvoll, etablerte fred i Skandinavia og sikret at Norge ble anerkjent internasjonalt som egen stat.

(Kredit: mosskommune.no)

Mossefossen med trevirke

Mossefossen ligger i sentrum, i enden av Kongensgate, rett ved fabrikkanleggene til Peterson. Sagene, møllene, tømmerfløting og trelasthandel la grunnlaget for byen.

 I 1399 vet man at det var et saltkokeri ved fossen, og i løpet av det neste århundret kom annen industri i gang. I 1503 var det to sager, og etterhvert kom også flere sager og møller i gang.

Vannverket kom i drift i 1876. Fossen la grunnlaget for industrien i Moss med bl.a. sagbruk, jernverk, bryggerier og brennerier, mølleindustri, cellulose- og papirindustri, skipsbygging og glassverk. Østfolds første kraftstasjon ble bygget i Mossefossen i 1883.

(kredit: mosshistorielag.no/fossen )

Arbeidere i Cellulosefabrikken

Mosselukta var den beryktede lukta fra cellulosefabrikken M. Peterson & Søn i Moss. I Moss var det sulfat som var årsaken til lukta. Sulfatecelluslose framstilles ved at tømmer hugges til flis og kokes på 150 til 170 grader sammen med en kjemikalieblanding som kalles hvitlut.


10. august 1883 ble det første cellulosekoket ”blåst” og etter kort tid var avisdebatten i gang og sundhetskommisjonen mottok klager på lukten fra produksjonen.  Avisdebattene raste og mange var bekymret for om lukten skremte badegjestene bort. 

Arbeidere fra papirfabrikken 1909

Moss hadde omfattende industri, selv uten cellulosefabrikken er det ikke til å komme utenom at fabrikken, med sine på det meste 1000 ansatte var viktig for byen økonomi.

Fabrikken ble idømt å etterkomme sundhetskommisjonens pålegg eller betale nye dagsbøter grunnet mosselukta. Men etter resolusjoner fra Handelsforeningen, en underskriftskampanje fra byens borgere og byggingen av en 60 meter høy pipe, frafalt i 1892 sundhetskommisjonen sine krav om fjerning av lukt og diskusjonen stilnet. 

(Kredit:lokalhistoriewiki.no/wiki/Mosselukta)

Elefant som logo

Det var i 1930 elefanten ble valgt som symbol på kraftpapiret til M. Peterson & Søn. Logoenble valgt gjennom en tegnekonkurranse. Gotfred Rønning sitt utkast av en elefant pusla sammen av bokstavane MOSS vant. Elefanten symboliserer viktige verdier som klokskap, styrke og utholdenhet. Internt i virksomheten var den brukt som en samlemetafor på det sterke og hardtarbeidende fellesskapet. Logoen blir også kalt for «Mosse-elefanten» og er et sterkt identitetsskapende symbol for byen Moss.

(Kredit: Bjørg Holsvik, konservator – Moss by- og industrimuseum )

Elefantene laget av CFSN  er en egen tolkning av elefanter for å symbolisere Moss med innbyggertall som en stor kommune som slår seg sammen med Rygge som er mindre og at man nå blir til ett.